Læreren er en av de sentrale figurene for dannelsen av mennesket. Derfor skal vi i denne artikkelen snakke om direktivpedagogikken . Målet vårt er likevel å skissere tre forskjeller mellom pedagogisk praksis og deres konsekvenser. Sjekk ut!

En kort introduksjon til begrepet pedagogikk

For å begynne å håndtere retningsgivende pedagogikk, vil vi først definere hva pedagogikk vil være. Vi vil huske at pedagogikkbegrepet her må sees i en bredere måte. Det vil si å betrakte pedagogikk ikke bare som et kurs for opplæring av lærere til barn.

Vit at ideen om pedagogikk innebærer undervisning og læringspraksis, teknikker og strategier. Derfor er pedagogikk et element som er en del av hver lærers rolle. Dermed er det tilstede i alle former for undervisning, uavhengig av fag og aldersgruppe til elevene.

Ideelt sett bør alle lærere vite om klasseromspraksis . Det er ingen tilfeldighet at grunnutdanningsinstitusjoner, fra barnehage til videregående, krever at lærere har dokumentert opplæring i pedagogikk eller en grad.

Hva er retningsgivende pedagogikk?

Når ideen om pedagogikk er klar, kan vi forholde oss til hva som er retningsgivende pedagogikk. Vit at det er flere pedagogiske praksiser, og alle har undervisning som mål. Imidlertid dermetoder som bevisst eller ubevisst fører med seg andre effekter.

Grovt sett kan vi vurdere at direktivpedagogikk er en pedagogisk tilnærming der læreren snakker og eleven reproduserer. Dette betyr at eleven skal følge alle instruksjoner som gis til ham .

Dermed er forholdet mellom lærer og elev innenfor et hierarki. Dette fordi i retningspedagogikk er læreren den eneste som har kunnskapen. På denne måten er han den sentrale autoritetsfiguren, som er ansvarlig for alle beslutninger gjennom hele undervisnings- og læringsprosessen.

Problemene med direktivpedagogikk

Bruken av direktivpedagogikk var svært vanlig. Faktisk kan vi selv i dag finne noen av dens rester. Denne praksisen fører imidlertid med seg noen problemer, som vi vil se nedenfor.

• Eleven reflekterer ikke over innholdet

Siden læreren videreformidler innholdet eleven blir bare en gjenganger. Det vil si at eleven ikke reflekterer over det han lærer. Dermed er trening mer opptatt av å skape gjengangere , eller for å gjøre det tydeligere, papegøyer.

• Memorering i stedet for å forstå

Direktivpedagogikk får også elevene til å memorere innholdet. Slik sett spiller ikke målet med leksjonen noen rolle, men å fylle eleven med data. PerFor eksempel måtte mange av oss kopiere og memorere de forskjellige tidsavslutningene på portugisisk.

Det er imidlertid sjeldne tilfeller der årsaken til endringene ble forstått. Det er fordi mesteparten av tiden er den eneste grunnen til å huske å gjøre det bra på testen. Selv i dag skjer det samme med høyskoleopptaksprøver.

• Elevens kunnskap settes til side

Siden kun lærerens kunnskap er gyldig, er erfaringene og elevens kunnskaper sette til side. Likevel gjenstår tanken om at eleven er en tom bok som må fylles. Og skolen viser seg feilaktig å være ansett som den eneste mulige utdanningsformen.

Derfor har mange elever vanskeligheter med å lære, siden lærerens innhold ikke er i dialog med deres virkelighet og med deres erfaringer. Det er ikke rart at mange studenter stiller spørsmål ved hva de vil gjøre med slikt innhold.

Hva er ikke-direktiv pedagogikk?

Stilt overfor disse og andre problemer har pedagogiske praksiser gjennomgått endringer de siste tiårene. Derfor er en ikke-direktiv pedagogikk diskutert og etablert. Forstå at dette fungerer i strid med praksisen vi har sett så langt.

Se derfor de tre hovedforskjellene mellom direktiv og ikke-direktiv pedagogikk.

1. Lærer fungerer som en tilrettelegger

Figuren påAutoritet går tapt og lærerens rolle er å legge til rette for eller hjelpe elevens aktiviteter. Dermed er det klart at det er en endring i hierarkiet i klasserommet .

Jeg ønsker informasjon for å melde meg på Psykoanalysekurset

2. Kunnskap kommer fra eleven

Hvis før lærerens kunnskap ble vurdert som en unik sannhet kommer nå kunnskap fra studenten. I ikke-direktiv pedagogikk er altså elevens bakgrunn og erfaringer høyt verdsatt . Likevel kan eleven sees på som sentrum for undervisningen.

3. Selvforsynt studie

Ettersom læreren kun er en tilrettelegger, underviser han ikke så mye. Med denne læringsprosessen er det således opp til eleven selv å søke mer materiale for sin læring.

Antipedagogikk eller ikke-direktiv pedagogikk

Så mye som ikke-direktiv pedagogikk verdsetter elevopplevelser, har den også problemer. Dette er fordi lærerens skikkelse går tapt, det vil si at det er en anti-pedagogikk, siden den fritar det ansvaret som er riktig for læreren.

Læreren, som en utdannet fagperson, er i en posisjon til å bedømme relevansen og kildene til innholdet som skal læres. Men siden læreren ikke underviser, kan han ikke blande seg inn i de pedagogiske praksisene.

Tatt i betraktning at hver enkelt har sin erfaring, vil ikke alltid innholdet som jobbes med være det samme. Derfor ser det ut til at relevante fag kanskje ikke når ut til alle elever.

Om fornyet ikke-direktiv pedagogikk

Forstå at det er en liberal tendens bak ikke-direktiv pedagogikk. Dette skjer fordi det skjer endringer ikke bare i utdanning, men i alle samfunnssfærer. Slik sett gjennomgår skoleinstitusjonen i tillegg til transformasjonen av forholdet mellom pedagogen og eleven også endringer.

Dermed er det opp til skolen å ha ansvar for psykiske problemer, midt oppi slike endringer. Derfor må plassen for formell utdanning være klar for at studenten kan utvikle en forståelse av sitt "selv" uten å vurdere utvekslingserfaringen.

Av denne grunn er pedagogiske kriterier ikke lenger like viktige som før. Det samme skjer med spørsmål knyttet til sosiale aspekter. Dermed kan vi slutte at denne bevegelsen ender opp med å skape individer mer fokusert på seg selv, uten bekymring for kollektivet .

Avsluttende betraktninger om direktivpedagogikk

I denne artikkelen skisserer vi en oversikt over noen pedagogiske praksiser. Vi kontrasterer to tilnærminger, retningsgivende og ikke-direktiv pedagogikk. Vi håper at du som leser har forstått forskjellene mellombåde.

Husk at formell utdanning er en del av opplevelsen til oss alle som samfunn. Derfor er det viktig å kjenne til implikasjonene bak valgene som lærere og skoleinstitusjoner tar i hverdagen.

Til slutt, måten vi opplever utdanningsprosesser på er i økende grad knyttet til våre psykologiske og emosjonelle prosesser. Så for å bedre forstå virkningene av direktiv pedagogikk og hvordan den påvirker oss, ta vårt 100 % online psykoanalysekurs . Med ham vil du lære de viktigste psykologiske strømningene og livet ditt vil aldri bli det samme.

Jeg vil ha informasjon for å melde meg på psykoanalysekurset .