Etymologi om hva hermeneutikk er Et begrep som har sin opprinnelse i antikkens Hellas, hermeneutikk kommer fra "hermeneuen", kunsten å tolke den korrekte betydningen av en tekst. Uærbødig skikkelse i gresk mytologi, guden Hermes var ansvarlig for å tolke gudenes vilje og overføre den til dødelige, og oppfylle rollen som budbringer. Denne referansen bringer et forhold til begrepet hermeneutikk.

Hva er hermeneutikk

Det er et kunnskapsområde som omfatter tolkning som et sentralt punkt, som har vekket forskere til å utvikle sine forståelser gjennom høsten for å bevise målet med hermeneutikk, har andre fordypet seg i tråden med å lage metoder for å tolke tekster, selv om det er enighet om at det generelle målet med hermeneutikk er å oversette den korrekte forståelsen av et budskap.

Noen forskere hevder at det beste resultatet i tolkning er å bli bedre kjent med forfatteren, andre hevder at meningen utelukkende må komme fra teksten.

Hermeneutisk sirkel

Dette konseptet består av: «Delene kan bare forstås når vi forstår helheten. Helheten kan imidlertid bare forstås ut fra forståelsen av delene”, med dette avslører den hermeneutiske sirkelen at tolken må besøke og se på nytt det arbeidet han har til hensikt å tolke, og etablere en variasjon av sammenhenger mellom delene og helheten, uansett årvåkenhet er viktig og forsiktig athermeneutisk sirkel fengsler ikke tolken i en endeløs spiral, og forhindrer en korrekt forståelse.

Friedrich Schleiermacher (1768–1834), tysk religiøs, en referanse i hermeneutikkens atmosfære, da han forsvarte at dette studien bør ha en konnotasjon av universell omfang som ville tjene som grunnlag for andre disipliner som bibelsk hermeneutikk og juridisk hermeneutikk.

Han forsikret at dette var en studie som ble formatert som «kunsten å tolkning» , og understreket at det ikke bare var noe kreativt eller subjektivt, men som en teknikk som muliggjorde en korrekt tolkning.

Hensikten med Schleiermacher hermeneutikk

Objective of Schleiermacher hermeneutikk, hevdet at formålet med hermeneutikk var å forstå teksten, akkurat som forfatteren, og deretter forstå den bedre enn ham.

For å nå dette nivået foreslo han to veier; den første ville være å søke å forstå forfatterens språk, det vil si måten forfatteren kommuniserte på gjennom sine uttrykk angående den grammatiske siden. Den andre veien innebar innhøsting av hvordan forfatteren tenkte i sammenheng med sin kultur og tid, det vil si den psykologiske siden.

Med dette forstås det at Schleiermacher bryter den hermeneutiske sirkelen ved å slå fast at først utføres den grammatiske tolkningen og deretter den psykologiske tolkningen, dvs.analyser først delene, analyser deretter helheten, og etterlater den endeløse spiralen av tolkninger.

Metoder for Schleiermacher-tolkning og hva er hermeneutikk

Metoder for tolkning Schleiermacher postulerer om to metoder for å oppnå tolkningen. Han kalte den første metoden for spådom, som tilsvarer når vi tolker noe ved å bruke vår forståelse av verden og mennesker.

Den andre metoden er den komparative. Det er når forfatterens verk sammenlignes med andre forfattere i sin tid og med lignende sjangere, men det er grunnleggende i enhver av metodene, å kunne språket, å søke et minimumskunnskap om forfatteren, om de sosiokulturelle påvirkningene fra hans tid. , for å identifisere hvem han er rettet til budskapet for, det vil si hvem publikum ville være.

Alt dette for å anvende metodikken med kvalitet. Forskjellen mellom hermeneutikk og eksegese For en bedre forståelse, la oss trekke en parallell mellom de to begrepene.

Eksegese

Dette er en forklaring basert på en kritisk tolkning gjennom en kommentar eller en avhandling om betydningen av ord, grammatiske konstruksjoner, samt datidens sosiokulturelle forhold, betydning, symbologi og representasjoner av den analyserte teksten.

Hermeneutikk

Hermeneutikk: i den enkle konteksten forstås det. som tolkningskunsten besittermåter å se på den filosofiske, juridiske, kulturelle, historiske, teologiske, sosiologiske konteksten, samt andre aspekter ved kunnskap.

Hermeneutikk som vitenskap

Hermeneutikk som vitenskap og noen dogmatiske posisjoner Utover en teknikk, er hermeneutikk en vitenskap ifølge Wilhelm Dilthay (1833-1911), tysk teolog, han oppfattet hermeneutikk som vitenskapen om tolkning, hvor han for å støtte sitt synspunkt utviklet "forståelsesteorien" som kontekstualiserte følgende ; "Hermeneutikk er forståelse styrt av regler i språk, og er dermed en vitenskap, vitenskapen om tolkning."

For Jurgen Haberman ( 1929), tysk filosof og sosiolog, postulerte at en hermeneutikk ikke kan brukes på alt fordi mennesker, i deres subjektiviteter, har forskjellige erfaringer. Han forsvarte innføringen av den kritiske metoden for at hermeneutikken ikke skulle bli tatt av relativisme.

Jeg vil ha informasjon for å melde meg på psykoanalysekurset .

Jacques Derrida (1930-2004), algerisk filosof, for ham er det ingen sannhet, men utallige perspektiver, derfor må hermeneutikken være dekonstruktiv, med tanke på utallige tolkninger for samme tekst, som kan gå imot selve tesen av teksten. Hans-Georg Gadamer (1900-2002), tysk filosof,uttalt at hermeneutikkens forslag er å avdekke sannheten som ligger i teksten og knytte den til livet, på denne måten bør meningen til en gitt tekst brukes i en aktuell virkelighet uten å ignorere meningen i sin tid. På denne måten lar tolken teksten snakke innenfor et nytt scenario.

Samtidshermeneutikk

Samtidig hermeneutikk er ikke begrenset til anvendelsen av teksttolkning, men av alle former for forståelig innhold, som vurderer verbale og ikke-verbale former angående undersøkelsen for å nå tolkningen.

Konklusjon

Hermeneutikkens relevans dekker et veldig bredt felt, fordi bare tolkehandlingen ikke oversetter anvendeligheten av denne studien. Enhver metodikk forutsetter kriterier og disiplin, til tross for subjektiviteten påpekt av noen anerkjente forfattere som er sitert i dette verket.

Det viktigste er at, uavhengig av poengene postulert av hermeneutikkforskere, foreslår den tenkning , inneholdt i språksammenheng, medfører dette et veldig særegent ansvar på grunn av tolkningskravet, enten det er sentrert om hva forfatteren representerer eller med andre ord om tolkens visjon og forståelse.

A kontekst analysert og tenkt med aksept for at det er en horisont full av muligheter vil sikkert falle inn i et bredt spekter av tolkninger, det er som en historie innenforandre historier i samme format eller sted.

Denne artikkelen er skrevet av forfatteren Romero Silva fra Recife – PE ( [email protected] br), en psykoanalytiker som tar en mastergrad.